Diskusjonsøvelse
Hva er rasisme?
I denne øvelsen inviterer til refleksjon rundt rasismebegrepet og de mange forskjellige måtene rasisme gir seg til uttrykk i dagens samfunn.
Varighet
2 timerType
DiskusjonsøvelseSted
I klasserommetRaftohuset
Om øvelsen
Elevene skal arbeide i grupper med ulike caser som vitner om urettferdighet og forskjellsbehandling i Norge i dag, og utforske hva som skjer og hvilke mekanismer som er i spill i de ulike casene. Videre diskuteres mulige handlingsalternativer man har i møte med rasisme, og hva som skal til for å stå opp mot denne typen urettferdighet.
Læringsmål
Forståelse for kompleksiteten i samtidens rasismeuttrykk
Utstyr
Klipp opp caser + spørsmål og legg i konvolutter (en konvolutt til hver gruppe), ark + tusjer til å lage handlingsalternativer, gruppebord og mulighet til å lage et åpent rom.
Praktisk informasjon
Denne øvelsen gjøres enten på Raftohuset eller på skolen, ledet av Raftostiftelsens undervisningsrådgivere. Bestill besøk i skjema under, eller ta kontakt med oss på: undervisning(at)rafto.no
Gjennomføring:
1. Introduksjon
Start øvelsen med dialog i plenum. Man kan gjerne gjøre det slik at elevene diskuterer spørsmålene med sidemannen et par minutter før det tas i fellesskap, og at man da tar runden (særlig det første spørsmålet).
Hjelpespørsmål til dialog
- Hva tenker dere når dere hører ordet rasisme?
- Er det positivt/negativt? o Hvorfor?
- Diskuter påstanden: «Det finnes ikke rasisme i Norge i dag»
- Kan man gjøre rasistiske ting, uten selv å være rasist?
- Hvordan da?
- Evt. Hvorfor ikke? Forklar strukturell rasisme
Sentrale begreper og fallgruver
Rasisme: Å tenke at mennesker har negative karaktertrekk på bakgrunn av deres kultur, utseende, religion eller nasjonalt, tenke at dette gjør dem mindre verdt og at det derfor er greit å diskriminere dem.
Mikroaggresjon: Uttalelser og handlinger som peker på en persons annerledeshet, uten at det nødvendigvis er med vilje. Ofte knyttet til fordommer og stereotypier basert på religion, hudfarge, kultur, kjønn, etnisitet osv.
Diskriminering: Negativ og usaklig forskjellsbehandling av personer eller grupper på grunn av religion, etnisitet, kjønn, orientering m.m.
OBS! Unngå at undervisningen forsterker andregjøring.
I diskusjon av rasisme er det viktig å være oppmerksom på «politisk korrekthet» fra elever som bekrefter andregjøring og annerledeshet. Eksempler på dette kan være uttrykk for fargeblindhet, men som synliggjør at farge er et skille. I Storbritannia fant Les Back (1997) at ungdommer som eksplisitt tok sterk avstand fra
rasisme likevel bidro til å forsterke andregjøringsmekanismer ved å fortelle historier der de selv hadde nektet for at farge var viktig (og eksisterer som premiss). Ved å gjenfortelle disse historiene om egen «fargeblindhet», bidro de imidlertid til å understreke at farge eksisterer, og at det er noe man aktivt må forholde seg til.
Hva er strukturell rasisme?
Samfunn kan som helhet være preget av en rasistisk struktur, enten det er mer eller mindre tilsiktet. Apartheidregimet i Sør-Afrika (frem til 1994) og nazismen i Tyskland (1933-1945) er eksempler på tilsiktede rasistiske strukturer som var forankret i lovgivingen.
Samfunn med tydelig anti-diskriminerende lovverk kan likevel preges av rasistiske og urettferdige praksiser uten at det fanges opp av lovverket, ved at det gis andre (individuelle) forklaringsfaktorer. Satt i system blir det likevel tydelig at det eksisterer strukturer som «tillater» rasistisk diskriminering.
I en norsk sammenheng kan eksempler på dette være: at folk med ikke-tradisjonelle norske navn statistisk sett har 25% mindre sannsynlighet for å bli innkalt til jobbintervju, at nordmenn med mørk hud har høyere sannsynlighet for å bli nektet inngang til utesteder, bli stoppet oftere i tollen og i tilfeldige stopp av politiet på gaten.
Strukturell rasisme handler slik sett ikke om enkeltpersoner med rasistiske holdninger, men om et system av begrensninger som kun rammer bestemte grupper i samfunnet. Som enkeltperson kan små handlinger man gjør (evt lar passere), og som i seg selv virker uskyldige nok, likevel være viktige bidrag i det helhetlige bildet.
I dette bildet ligger det også en oppfattelse av at det å være hvit i huden er det normale (hvithetsnorm), der man som ikke-hvit opplever å alltid være den som skiller seg ut. Eksempler på dette kan være diskré plaster tilpasset lys hud, frisører som ikke kan klippe afrikansk hår, at det automatisk antas at ikke-hvite ikke er norske osv.
2. Gruppearbeid
Del elevene inn i grupper med ca 4 deltagere på hver gruppe. Hver gruppe får utlevert en konvolutt med caser og definisjonene av rasisme, mikroaggresjon og diskriminering, samt spørsmål til diskusjon.
3. Plenumsdiskusjon av caser
Vis casene (en og en) på storskjerm og gå gjennom dem med elevene. Hver gruppe får mulighet til fortelle hva de har diskutert i gruppen. Legg til rette for diskusjon mellom gruppene
Hjelpespørsmål til dialog
• Beskriv. Hva er det som skjer her? o Er det rasisme, diskriminering eller mikroaggresjon? Eller er det kanskje uproblematisk?
• Hvilken rolle spiller det hvor hendelsene finner sted og hvem som deltar?
• Hva er viktige likheter og forskjeller i casene?
4. Plenumsdiskusjon av mulige håndteringer
Spør klassen hva som ville være riktige håndteringer i de forskjellige casene, og diskuter andre mulige handlingsrom man som enkeltperson har når man møter rasisme. Skriv hver handlingsmåte med stor skrift på individuelle A4 ark. Desom elevene synes det er vanskelig å komme på mulige handlingsmåter kan du hjelpe dem. Eks: vise støtte til den som er utsatt, la det passere, melde fra/rapportere, bli sint/svare, dokumentere osv.
5. Gjennomføre «Reagere på rasisme»
Skyv pulter inn til veggene slik at du har et stort gulvareal. Legg hvert ark med handlingsmåter med god avstand til hverandre (eks i hvert hjørne). Les opp liste med små caser (vedlegg 2). Etter hver case skal elevene tenke (individuelt) på hva de tenker vil være den beste måten å håndtere situasjonen på, og deretter gå til det arket som representerer deres svar. Når alle har funnet plass skal vært standpunkt få mulighet til å svare hvorfor de har valgt dette. Gruppene kan gjerne diskutere litt sammen før de svarer i plenum. Dette gjentas med alle casene
6. Avslutning - plenumsdiskusjon
Avslutning i fellesskap. Kan gjøres mens alle fremdeles står/sitter på gulvet, eller man kan lage en sirkel med stoler.
Hjelpespørsmål til dialog
• Hvor går grensen for hva som er rasistisk?
• Hvem sitt ansvar er det å jobbe mot rasisme?
• Hva tar dere med dere fra øvelsen?
Caser til gruppearbeid
Å slippe inn på utesteder
I 2011 utførte Antirasistisk senter en undersøkelse av elleve utesteder i Oslo. Først lot de fire ungdommer med ikke-etnisk norsk utseende prøve å komme inn. Etterpå lot de fire ungdommer med nordisk utseende prøve det samme. Undersøkelsen avdekket at sju av de elleve utestedene ikke slapp inn ungdommene som ikke hadde nordisk utseende.
Begrunnelsen var gjerne at de ikke stod oppført på en gjesteliste, eller ikke var invitert. Like etterpå sendte de inn en gruppe med ungdommer med etnisk norsk utseende. De slapp inn - til tross for at de heller ikke var på noen form for gjesteliste.
Norsk som andrespråk
«En ting jeg ikke likte med barneskolen det var at jeg ble sendt på NOA (norsk som andrespråk) (…). Det var for alle utlendinger, og det var obligatorisk, selv om mitt skrift- og talespråk var bedre enn de som var der. Jeg hadde ikke noen problemer med språk lenger. (...) Jeg ble tatt ut i visse timer, og måtte i stedet ha ekstra norskundervisning sammen med en annen person. Og det jeg husker var at vi satt og spilte scrabble, liksom. (…) Jeg ble veldig frustrert og spurte om jeg ikke kunne slippe. Jeg kunne jo alt. Men jeg måtte fortsatt dra på det.
Hentet fra «Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun»
Antirasistisk senter, 2017
En utdødd folkegruppe
Fredrik (30) har bakgrunn som reisende, og husker at klassekameratene hans syntes det var kult når han fikk tidligere ferie for å reise ut med familiens campingvogn i sommerhalvåret. Han hadde én lærer som syntes det var veldig kult at han var «tater», og offentliggjorde det for hele klassen uten at han hadde fått vite om det forhånd:
«Det synes ikke jeg var så moro. Det sto i læreboka at vi ble kalt omstreifere, at vi pleide å være flere, at mange var alkoholikere og barnehjemsbarn, og at man i dag kunne anse det som en utdødd folkegruppe. Noe sånt. Og i den sammenhengen var jeg det. Og det var jo ikke sånn kjempekoselig. Barnehjemsbarn, utdødd folkegruppe og meg, liksom.»
Hentet fra «Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun»
Antirasistisk senter, 2017
Hjelpespørsmål til diskusjon:1. Hva er det som skjer her?
Beskriv. 1) Er det rasisme, diskriminering eller mikroaggresjon? Eller er det kanskje uproblematisk?
2. Hvorfor er det viktig hvor hendelsene finner sted og hvem som deltar?
3. Hva er viktige likheter og forskjeller i casene?
Caser til reagere på rasisme: «Hva gjør du?»
• En elev sitter å spiser matpakken sin i kantinen. Noen gutter kommer bort og begynner å stille spørsmål høyt. En av de tingene de spør om er «Er det sant at du har svart blod eller, når du får mensen?»
• I Mat og helse timen legger du merke til at på den ene gruppen er det en av elevene med minoritetsbakgrunn som ikke får være med å lage mat. De andre på gruppen sier det er fordi det er ekkelt om han skal ta i maten som de skal spise.
• På snapchat har en venn lagt ut en kort video på story. Videoen viser en romkvinne som tigger og på teksten som vennen din har lagt til står det: «På tide å sende rottene hjem» • På vei inn i klasserommet etter friminutt er det to av guttene som river hijaben av en av jentene i klassen. Hun blir sint og begynner å kjefte på dem. Når læreren kommer inn får hun bare med seg at jenta sier stygge ting til guttene og vil gi henne anmerkning for det.
• Du henger med noen venner like utenfor skolen etter skoletid. Flere av dem har minoritetsbakgrunn og er enten selv kommet til Norge, eller har foreldre som flyttet til Norge før barna ble født. Idet vaskepersonellet på skolen kommer er det noen lærere som går forbi dere. Med et blikk på vaskepersonellet overhører du at en av lærerne sier til en annen «Sånne utlendinger, de duger bare til å vaske og kjøre taxi»