Klasseromsoppgave
Hvem har ansvaret?
Hvorfor gjør mennesker onde ting mot hverandre? Denne oppgaven kan utføres i klasserommet i tilknytning til besøket på Raftohuset.
Varighet
60-90 minutterType
KlasseromsoppgaveSted
RaftohusetOm øvelsen
Hvem har ansvar for handlinger som begås, og hvordan kan opplevelsen av ansvar, og manglende ansvar, bidra til å senke terskelen for å krenke/begå overgrep? Denne oppgaven tar utgangspunkt i Milgram-eksperimentet fra 1961 for å utforske spørsmål knyttet til moralsk avkobling og hvordan «vanlige» mennesker kan bli i stand til å utføre onde handlinger
Læringsmål:
Forståelse for begrepet moralsk avkobling og innsikt i hvordan det å fraskrive seg ansvar kan bidra til å senke terskelen for å krenke/begå overgrep mot andre mennesker.
Utstyr:
Mulighet for filmvisning, printet elevark (1 til hver gruppe), gruppebord, (se elevark for informasjon om Milgram -eksperimentet.)
OPPGAVE TIL KRIG OG DEHUMANISERING
1. Refleksjonsoppgave og dialog
Spør og fortell: Dere skal nå individuelt reflektere over og gjerne notere stikkord hva dere tenker når du hører ordet ansvar?
Spør i plenum:
- Hva tenker du når du hører ordet ansvar?
- Hva vil det si å ha ansvar (og å ta ansvar)?
- Hvor går grensene for ansvar?
2. Introduksjon Milgram-eksperimentet
Presenter Milgram-eksperimentet kort og vis eventuelt denne korte videosnutten om Milgram eksperimentet
Oppsummer filmen (Milgram-eksperimentet) i fellesskap, bruk gjerne tankekart.
Spørsmål til oppsummering:
- Hva ønsket de å finne ut
- Hva ble deltagerne fortalt om eksperimentet?
- Hva fant de ut i eksperimentet?
- Var det noen som ble fysisk skadet i eksperimentet?
- Hvilke muligheter hadde de som deltok?
3. Gruppearbeid
Del elevene i grupper og la hver gruppe få en kopi av elevarket med gruppeoppgaver. Gruppene diskuterer spørsmålene, og noterer stikkord til en felles gjennomgang.
4. Dialog
Hjelpespørsmål til dialog:
- Hvorfor var det viktig for deltagerne at noen andre tok på seg ansvaret?
- Hvordan påvirker opplevelsen av ansvar menneskers evne til å gjøre overgrep og krenke?
- Hva er moral?
- Hvordan påvirker ansvar og moral hverandre?
5. Avslutning «Moralsk påkobling»
Spør hver gruppe: Hva tenker dere det betyr å være moralsk påkoblet?
Fortell:
Ansvar kan plutselig falle i fanget på oss, uten at man er forberedt på det. Rouba Mhaissen ble tildelt Raftoprisen for sitt arbeid med syriske flyktninger i Libanon i 2019. Hun startet organisasjonen Sawa for developement and aid som 22-åring, mens hun fremdeles studerte økonomi i London. Hun var på besøk hjemme i Libanon da folk flyktet dit etter krigens utbrudd i Syria, og ønsket å gjøre noe for å bidra.
Se denne korte filmen om Rouba her: https://www.youtube.com/watch?...
Reflekter: (gjerne gruppe først og deretter plenum) I filmen forteller Rouba at dette ikke var livet hun hadde sett for seg. Hva tror dere hun mener med det?
[…] alle bærer i seg en helt som kan ta valget om å gjøre det rette når muligheten byr seg. Det avgjørende spørsmålet vil være om man velger å hjelpe eller om man velger å la være.
FAKTABOKS: MORALSK AVKOBLING OG ANSVAR
«Moralsk avkobling» er en teori som forklarer hvorfor og hvordan mennesker kan bli i stand til å krenke og utføre overgrep mot andre mennesker. Teorien forteller at det er mer omstendigheter og situasjoner enn menneskers medfødte egenskaper («ondskap»), som avgjør om mennesker er i stand til å gjøre onde handlinger.
Psykolog Albert Bandura understreker at moralsk avkobling er knyttet til ideen om «moralsk påkobling», som betyr at man kan velge å ikke begå overgrep mot andre mennesker og samtidig velge å behandle mennesker med respekt og verdighet. Om man gjør gode eller onde handlinger er altså alltid et valg man gjør. Mennesker bærer altså i seg potensialet til å være ondskapsfulle, men også til å være helter.
Å skyve ansvaret for de handlingene man gjør over på andre er en av måtene moralsk avkobling kan foregå på. Ved å skylde på at man har handlet på noens ordre, eller i tråd med noens ønske, slipper man kanskje å ta ansvar for det man har gjort?
FAKTABOKS: OM MILGRAM EKSPERIMENTET
Ledet av psykolog Stanley Milgram ved Yale University
• Startet i 1961
• Forsøkspersoner fikk beskjed om at de skulle forske på effekter av læring, der elektrisk støt skulle brukes som straff dersom man svarte galt på spørsmål
• Forsøkspersoner ble delt inn i «lærer» og «elev». «Elevene» (som fikk støt) var i virkeligheten skuespillere, og ble ikke skadet
• For hvert gale svar skulle mengden volt i det elektriske støtet økes. Det startet på 15 volt og gikk opp til 450 volt (som kan være svært farlig)
• I rommet med «lærer» var det også en person i hvit frakk (forsker), som oppmuntret «lærer» til å fortsette å trykke på støt-knappen
• Det var frivillig og «lærer» kunne når som helst trekke seg fra ekseprimentet
• Eksperimentet ble utført i flere ulike varianter, der de varierte på om «lærer» og «elev» var i samme rom, bare kunne høre hverandre, eller helt uten lyd osv.
• Gjennomsnittlig valgte ca 65% av forsøkspersonene som spilte lærer å trykke hele veien til knappen merken «XXX danger severe shock» (450 volt), og var dermed i teorien villig til å drepe personen i det andre rommet.
OPPGAVEARK TIL ELEVENE
Diskuter og svar på spørsmålene:
1. Mange av deltagerne i eksperimentet var veldig opptatt av at personen med hvit frakk (forskeren) skulle ta ansvaret for smerten de påførte personen som spilte «elev».
a. Hvorfor tror dere at det var viktig for dem?
2. Deltagerne som etter hvert tvilte på om de skulle fortsette å trykke på støtknappen ble forsikret av personen i hvit frakk om at «det er viktig for forskningen at du fortsetter», og «jeg tar ansvar for personen i det andre rommet».
a. Hvem mener dere har ansvar for handlingene til deltagerne i Milgram-eksperimentet?
3. På hvilken måte påvirkes menneskers evne til å gjøre onde handlinger, dersom man ikke føler at man har ansvar for det man gjør?
4. Les teksten "Moralsk avkobling og ansvar" (faktaboks).
a. Hva er moral?
b. Hva tenker dere det betyr å være «moralsk påkoblet»?