Sterke inntrykk på Raftohuset: – Det som skjedde kommer nærmere

Publisert: Torsdag 29. februar 13:15.

– Vi har hatt litt på skolen om det som skjedde på Utøya i 2011. Men jeg forsto ikke hvor omfattende og grusomt det var før nå. Det som skjedde kommer nærmere, sier Aksel Herland (til høyre i bildet øverst).

Han har akkurat hørt Ruben Håvik (36) fortelle om den mørkeste dagen i sitt liv: 22. juli 2011.

Håvik var en av hundrevis av unge AUF-ere som var på sommerleir på Utøya den dagen. Han overlevde terrorangrepet. Håvik er en av de overlevende som jevnlig deler sin personlige historie om det som skjedde for skoleelever som besøker Raftohuset.

– Takknemlig

Siden høsten 2023 har Raftostiftelsen drevet et unikt undervisningstilbud om 22. juli 2011.

Målet er å gi elever på ungdomsskole og videregående skole innsikt i hendelsesforløpet, bakgrunnen for og konsekvensene av terrorangrepet.

Siste fredagen i februar var det 9. klasse fra Åstveit skole som lyttet til personlige fortellinger om 22. juli på Raftohuset.

I to timer fortalte Ruben Håvik elevene om den traumatiske dagen og tiden etterpå. Møtet med Håvik gjorde sterkt inntrykk på elevene.

– Han var livstruet den dagen. Det må være vanskelig å snakke så åpent om. Jeg er veldig takknemlig for at han deler dette med oss. Jeg visste ikke så mye om det som skjedde før. Nå vet jeg, sier Christoffer Gullachsen (14).

– Viktig at de lærer

Etter møtet på Raftohuset vil elevene på Åstveit skole fortsette å fordype seg i det verste terrorangrepet på norsk jord siden andre verdenskrig.

Linda Borlaug, kontaktlærer på Åstveit skole, er overbevist om at undervisningstilbudet har stor verdi.

– Disse personlige fortellingene fra Utøya kan få frem historien på en helt annen måte enn det jeg kan. Elevene våre var knapt fylt to år i 2011. Det er viktig at de lærer om det som skjedde og de trenger å få høre det fra noen andre enn dem som bare har lest om hendelsene, sier Borlaug.

Refleksjoner rundt utenforskap

Aksel Herland (14) forteller at en av refleksjonene elevene har gjort seg er at ensomhet og utenforskap kan radikalisere enkelte til det ekstreme.

– Det var også en av de tingene som kom frem i dag. Når folk isolerer seg og havner utenfor kan man synke inn i spiraler av negative og ekstreme tanker. Disse tankene trenger å bli utfordret og snakket om, sier Herland.

Han får støtte fra medelev Emil Gunnarschjå (til venstre i bildet øverst i saken).

– Hvis noen er alene må man snakke åpent og ærlig med dem. Det er ikke alltid så enkelt å se om noen er ensomme eller har problemer. Men jeg tror at det å snakke med folk og inkludere er noe av det beste vi kan gjøre, sier han.

Ønsker din klasse å delta på personlige historier om 22. juli 2011? Meld din interesse her.