Okkupasjonsmakten Marokko valgt som ny president i FNs menneskerettighetsråd

I dag, onsdag 10. januar, ble Marokko valgt som ny president i FNs menneskerettighetsråd i Genève.

På forhånd var det klart at presidentvervet for 2024 ville gå til et land i den såkalte Afrika-gruppen i FN. Valget sto mellom Marokko og Sør-Afrika. Marokko fikk 30 av 47 stemmer og ble dermed tildelt presidentskapet.

Raftostiftelsen mener at valget er dypt problematisk. I en situasjon der hele FN-systemet kritiseres for manglende gjennomføring på bakken i Gaza, er ikke dette valget riktig måte å gjenvinne tillit på.

Omfattende menneskerettighetsbrudd

I forkant av presidentvalget i menneskerettighetsrådet sendte Raftostiftelsen og ni andre norske organisasjoner et offentlig brev til utenriksminister Espen Bart Eide. I brevet uttrykte vi vår klare bekymring over Marokkos kandidatur. Vi sluttet oss dermed til oppfordringen som også var kommet fra International Service for Human Rights og Saharawi Civil Society.

Selv om Marokko ikke oppfyller sentrale krav lyktes landet allerede i 2022 å bli medlem i det prestisjetunge menneskerettighetsrådet. Tross medlemskapet har landets myndigheter fortsatt å bedrive systematiske menneskerettighetsbrudd.

Det omfatter blant annet trakassering og urettferdige rettsaker mot dissidenter, journalister, bloggere og menneskerettighetsforkjempere, noe som er grundig dokumentert av Human Rights Watch og Amnesty International.

Marokkos folkerettsstridige okkupasjon av Vest-Sahara har også pågått i snart 50 år. Det saharawiske folk har blitt utsatt for gjentatte grove menneskerettsbrudd i form av tvangsforflytninger, overvåkning, vilkårlig fengsling og forsvinninger, grov tortur, sensur og mangel på organisasjonsfrihet.

Symbolsk og praktisk makt

Presidentvervet Marokko nå er tildelt, innebærer viktig symbolsk og praktisk makt. Presidenten foreslår kandidater til FNs ekspertorganer, utnevner eksperter til granskningsorganer og skal bygge bevissthet og tillit til FNs menneskerettighetsråd.

Tildelingen av presidentvervet til Marokko bidrar til å undergrave troverdigheten til FN. Det vil kunne gi Marokko gode vilkår for å forhindre gransking av egne overgrep i sin okkupasjon av Vest-Sahara.

«Vest-Saharas Mandela»: – Området er under beleiring

For 22 år siden, i 2002, gikk Raftoprisen til Sidi Mohammed Daddach (bildet øverst i saken/Foto: Hans Jørgen Brun). Daddach, av noen kalt «Vest-Saharas Mandela», er et viktig symbol for Vest-Saharas kamp for selvråderett.

Han ble tildelt Raftoprisen for sin fredelige kamp for selvstyre og grunnleggende menneskerettigheter for det saharawiske folk. Hans kamp, som fortsatt pågår den dag i dag, har kostet ham 24 år i marokkansk fengsel.

Daddach forteller Raftostiftelsen om en fortsatt svært krevende situasjon i Vest-Sahara:

– Mange hjem har blitt beleieret og raidet for å forhindre enhver aktivitet, enten det er kulturelt, menneskerettigheter eller annet. Området er under beleiring og ingen utlendinger får lov til å komme inn, sier Daddach.

Klar oppfordring

Svært mange saharawiske politiske fanger oppholder seg i marokkanske fengsler.

– De blir dømt til fengselsstraffer som varierer fra 30 år til livsvarig fengsel. De usettes for den strengeste behandling. Flertallet av saharawiene lever i en tilstand av fattigdom og konstant overvåkning. Av disse grunnene ber jeg Raftostiftelsen om å motsette seg Marokkos kandidatur som president i FNs menneskerettighetsråd, sa Daddach til Raftostiftelsen i forkant av dagens avstemming.

Brevet som de norske organisasjonene sendte til utenriksminister Espen Bart Eide kan du lese her.

– Trist dag for menneskerettighetene

Erik Hagen, daglig leder av Støttekomiteen for Vest-Sahara, er opprørt over presidentvalget.

– Vi har nå en situasjon der er land som aktivt motarbeider FNs Menneskerettighetsråd er satt til å lede det. Det er en trist dag for menneskerettighetene. Det bidrar til å undergrave troverdigheten til FN-systemet - og det i en tid der vi mer enn noen gang trenger et sterkt og tydelig FN, sier Hagen.