Nimmo Bassey: – Norge har en moralsk plikt til å avslutte jakten på olje

Publisert: Torsdag 28. mars 13:06.

I februar besøkte Nimmo Bassey, Raftoprismottaker fra 2012, Bergen og Raftohuset.

Da tok 65-åringen seg et tid til et et intervju med Raftostiftelsen for å reflektere over årene som har gått siden han fikk prisen i 2012.

Les intervjuet her:

– Nimmo Bassey, du vant Raftoprisen i 2012 for ditt arbeid for naturvern og menneskerettigheter i Nigeria. Hvordan vil du beskrive situasjonen i Nigeria nå, tolv år seinere?

– Det er et stort spørsmål. Da jeg fikk Raftoprisen var det en dramatisk miljøsituasjon i Nigeria. Misoppførselen fra multinasjonale oljeselskaper var enorm, det samme var forurensningsnivået og straffefriheten. Vi hadde bare vært fri fra militærdiktaturet i Nigeria i noen få år. Vi arbeidet fortsatt med å finne ut av hvordan vi skulle håndtere et demokratisk system, fordi vi hadde jobbet så lenge under militærdiktaturet. Siden 2012 har situasjonen i Nigeria vært stabil, i den forstand at militæret ikke har intervenert makthaverne direkte. Mye har også har endret seg siden den gang. I Friends of the Earth International har vi jobbet mye med mange flere lokalsamfunn. Disse har blitt mye mer aktive når det kommer til å forsvare sine rettigheter og stå opp mot urett mot miljøet. Et svært viktig arbeid for oss i dag er å støtte disse lokalsamfunnene videre, å lytte til dem og hjelpe dem på områder hvor de kan ha innflytelse.

– Vil du si at situasjonen har utviklet seg i en dårligere eller bedre retning i Nigerdeltaet siden 2012?

– Når det foregår enorme mengder oljeutslipp og dette ikke ryddes opp i forsvinner ikke oljeutslippet. De gamle oljeutslippene er like ille som de nye. Oljen gror dypere inn i jorden og forurenser miljøet og folks helse. Dessverre har vi sett svært begrensede opprydningsaktiviteter etter disse utslippene. FNs miljøprogram laget i 2011 en rapport om situasjonen i Ogoniland i Nigerdeltatet. Ryddingen skulle ha startet i 2016, men det kom aldri skikkelig i gang. Det er positivt at det har vært gjort forsøk, men det er langt i fra nok. Fremdeles skjer det nye oljeutslipp fra multinasjonale selskaper. Dette foregår fortsatt helt åpenbart, uten at det blir gjort noe med det. Men hadde det ikke vært for lokalsamfunnene som protesterer mot denne uretten ville ting vært enda verre.

– Forventet levealder i Nigerdeltaet har lenge vært så lavt som 41 år. Er situasjonen den samme i dag?

– Ja, dessverre. Nasjonalt i Nigeria er forventet levealder 56 år for kvinner og 54 år for menn. Men i Nigerdeltatet er det altså bare 41 år. Det er et av de stedene i verden med lavest forventet levealder. Det er nesten som å leve i en krigssone. Og dette er absolutt på grunn av det ekstreme forurensingsnivået. Jorden er forurenset, vannet er forurenset, luften er forurenset og det er mye kysterosjon. Kysterosjonen skyldes både havstigning og aktiviteten til multinasjonale oljeselskaper. Det er en sammensatt situasjon der aktiviteten til forurenserne skaper flere og flere problemer.

Se videointervju med Bassey etter at han mottok Raftoprisen i 2012:

– Norge har bygget mye av sin rikdom på olje og gass. Har du noen oppfordringer til den norske stat, norske oljeselskaper eller nordmenn generelt?

– Norge har vært en betydelig aktør når det kommer til å utvikle utvinningen av petroleumsressurser i verden. Derfor bør Norge også ta en lederrolle i overgangen bort fra den forurensende energiressursen som oljen faktisk er. Oljen har drevet verden til alarmerende klimaendringer. Norge har vært ledende i utnyttelse av oljeressursene og dere har fått mye rikdom fra oljen. Da har Norge også en moralsk plikt til å å avslutte jakten på olje. Oljealderen må komme til en avslutning. Jeg vil gratulere norske borgere med at man fikk forhindret oljeboring utenfor Lofoten. Det var en viktig seier. Jeg vil oppfordre om at vi tenker annerledes om oljen og lar den bli i jorden. Vi trenger ikke å utnytte en ressurs bare fordi vi har tilgang på den. Vi må tenke på generasjonene som kommer etter oss. Hvordan blir fremtiden for dagens unge i verden? Ekstraktivisme, altså utvinningsindustriens utvinning av store mengder av råmaterialer og naturressurser, er kolonialistisk, imperialistisk og utnyttende. Vi må bevege oss vekk fra dette og handle mer i tråd med naturen og moder jord.

– Gjennom satstingen Future Proof jobber Raftostiftelsen blant annet med Equinor for at menneskerettighetshensyn skal ivaretas i deres virksomhet. Har du noen tanker om Raftostiftelsens rolle i dette?

– Jeg er tror Raftostiftelsens er veldig viktig for å påvirke selskaper i Norge generelt, inkludert Equinor, med all den moralske autoriteten Raftostiftelsen har. Raftostiftelsen blir lyttet til. Vi trenger at organisasjoner som Raftostiftelsen snakker sannhet med myndigheter, makthavere og selskaper.

– I mange land har miljø- og menneskerettighetsforsvarere opplevd trusler, forfølgelser og til og med drap på grunn av sitt engasjement. Har du og de du jobber med opplevd trusler?

– Jeg har sett mange aktivister, unge og lokalsamfunn som har blitt trakassert på grunn av sitt engasjement for miljørettferdighet. Dette skjer flere steder og er et reelt problem som må håndteres.

– Har du selv vært redd?

– Vi må alltid ta hensyn til vår egen sikkerhet. Vi har blitt utsatt for svært farlig retorikk mot oss. Men trusler preller av på oss. Vi vet hvorfor vi gjør dette. Vi forsvarer menneskers rett til å leve. Det er er alle menneskers rettighet. Personlig ubehag og trakassering er ingenting. Det stopper oss ikke fra å kjempe for det som er rett.