Fortellinger om sammenbrudd og flukt

Illustrasjonsfoto: Fotograf Eric Lafforgue

Nord-Korea er først og fremst i nyhetsbildet på grunn av det storpolitiske spillet mellom diktatoren Kim Jong-un og populisten Donald Trump. Mens de poserer for internasjonale medier, er lite forandret for dem som må leve der. Raftostiftelsen markerer menneskerettighetsjubileet denne uken ved å publisere vanlige nordkoreaneres fortellinger under tittelen «Writing wrongs from North Korea – 14 stories about life left behind».   

Dette er fortellinger om å leve fra hånd til munn på innsiden av et nådeløst organisert samfunn, mens det går i oppløsning. Fortellerne er, eller var, barn, kvinner, menn, studenter, soldater, arbeidere, middelklasse. Fortellingene handler om å overleve på gress, miste illusjoner, forlate sin  familie og sitt land. Men også om kjærlighet, overlevelseskunst, mot som springer ut av nødvendighet.

Mange av bokens forfattere opplevde den langvarige krisen på nittitallet, som nordkoreanere kaller «Den tunge marsjen», og flyktet for å unnslippe den. Mellom 1993 og 1998 døde en halv million mennesker av sult i Nord-Korea. Mange flere ble livsvarig preget av mangelfullt kosthold i årene som fulgte. Den utløsende årsaken var en kombinasjon av sviktende avlinger og tap av subsidier fra vennligsinnede stater som den nylig oppløste Sovjetunionen. Dette var ikke bare en akutt krise, men et langvarig sammenbrudd i produksjonen og fordelingen av livsnødvendigheter, administrert av myndigheter som nådeløst prioriterte andre behov enn de svakestes overlevelse. 

Når samfunn bryter sammen oppstår situasjoner som det er vanskelig å sette seg inn i. Det kan være nærliggende å tenke at den eneste veien videre for et land som Nord-Korea er gjennom sammenbrudd, og uunngåelig at mange vil betale en høy pris. Dette er på et kritisk punkt farlig lik tankegangen til Nord-Koreas makthavere. De tenkte at den eneste veien videre var å sikre systemets overlevelse, og uunngåelig at mange måtte betale den høyeste prisen. 

Fortellingene i denne samlingen handler om hvordan et delvis sammenbrudd oppleves fra innsiden, og hvordan ulike mennesker håndterer en slik situasjon. Vi har knapt noen erfaring med slike sammenbrudd. Nordkoreanerne har levd gjennom en slik krise. For de fleste av dem er den nakne nøden ikke langt unna i dag heller. Det er deres samfunn. Bedre samfunn må bygges av dem som skal leve i det, og med det. Skal vi bidra til å gjøre andres samfunn bedre, må vi forstå dem bedre. Derfor trenger vi å lese fortellingene fra Nord-Korea.

Les debattinnlegg om boken i Bergens Tidende (10/12-2018): https://www.bt.no/btmeninger/d...

Boken er blitt til i samarbeid mellom Raftostiftelsen, Human Asia, og North Korean Writers in Exile Center of PEN International.